Det er ingen tvil om at de siste to årene har vært en slog. Men med Australia som skal åpne grenser helt en gang om en ukes tid, la oss håpe at ting er på veien tilbake til normalitet.
For oss har barometeret til ‘normal’ alltid vært basert på reise.
Katastrofer som 9. september, verdensomspennende monetære kriser, fly som forsvinner så vel som nå denne pandemien har hatt store effekter på oss, akkurat som mange, mange mennesker.
Så det har vært en interessant de siste dagene for oss med møter om reiser, faktiske reiser i tillegg til at besøkende reiser til oss – i tillegg til at et stort reiseseminar som skjer i Sydney senere denne uken – det hele føles som gir som beveger seg i riktig retning .
Vi håper du liker denne vanlige utgaven, så vel som at den gir deg litt håp om at vi alle kommer tilbake og sjekker ut verden snart.
Skål – Jim & Christina xx
I dag er vi glade for å ta igjen vår utmerkede kompiser Peter Hook samt Lauren Grounsell fra Go til Sunshine Coast.
De har organisert den aller første lunsj med mediemedier som var tilfredsstillende siden før Australia gikk i lockdown. Vi er tilfredsstillende i det vakkert brakte Hinchcliff -hjemmet tilbake fra Circular Quay.
Plasseringen er delt inn i tre seksjoner i fire forskjellige etasjer: Lana, Grana samt Apollonia. Appollonia er kjellerbaren, Grana (eller ‘korn’ på italiensk) er første etasje der kjøkkenområdet freser sitt eget mel for å produsere blant annet utrolige bakevarer.
Men vi er ovenpå i første etasje i Lana – italiensk for ‘ull’ – som dette som ble brukt til å være et gammelt ullbod for et århundre eller så siden. Dens utsatte bjelker så vel som originale murvegger gir dette området en fantastisk stemning.
Baren på Lana er gin-tung-bare metoden vi liker den. Enda bedre, det er overveiende Aussie Gin der oppe, inkludert en nedgang jeg har vært fascinert av i evigheter: Hartshorn Distillery er knyttet til en sauegård i Tasmania.
De lager Chèvre -ost så vel som slike ting, men med mysen fra sauemelken, lager dette destilleriet sin egen gin! Jeg trodde det ville være litt rart, men Barstaff lot oss få litt smak, så vel som vi er overrasket over å finne at gin har en fantastisk kremet glatt tekstur.
Mat på Lana er eksepsjonell.
Fra delikate kamskjell så vel som perlebyg så vel som krabbe toppet med en eggeplomme til latterlig velsmakende blåskjell som inkluderer finhakket syltet rødløk så vel som chili mayo, så vel som helt stekt andebryst, er lunsj feilfri.
Bilder med tillatelse fra Go til Sunshine Coast
Mellom kurs hører vi mer om hva som skjer i Sunshine Coastline de siste 12 månedene.
Og responsen er: mye!
Nye hoteller, spa, glampingopplevelser, ubåtturer, restauranter, destillerier, bryggerier – faktisk har Sunshine Coastline blitt kåret til Australias håndverksølfinansiering med de mest små bryggeriene per innbygger.
Vi ser på å gå så mye som Queensland i mars, så vi forteller deg mer om det nedover linjen.
I ettermiddag er vi tilbake i Hunter Valley! Det har gått åtte lange måneder siden vi var her sist, så vel som det er så flott å være tilbake.
Vi inspiserer inn i vår nydelige hotellsuite i Chateau Elan på årgangen, i tillegg til å prøve å ikke bli så godt komfortabel på Big The Balcony med utsikt over feriestedets golfprogram eller i boarealet med dets åpne avslutning og store TV.
Vi har en full evaluering av denne nydelige delen av Hunter Valley for deg snart, men foreløpig har vi en middagsdato for å komme til!
Med tillatelse fra Hunter Valley Resort
Med tillatelse fra Hunter Valley Resort
Vi er her på fire furuer på gården for litt middag med våre utmerkede kompiser Katie så vel som Anton.
Fire furuer på gården ligger innenfor det imponerende bukoliske landskapet på Hunter Valley Resort, som har det som har losji til hestekurs til rader med vinranker på dørstokken til husmannsplassen.
Det er et familieeid feriested, så vel som Guv’nor Phil Hele tilfredsstiller oss til å ta oss rundt taphouse.
Fire furuer på gården er bygget for å føle seg som en enorm landspub med sin runaround -veranda, og er et ekstremt innbydende syn for den sultne, tørste reisende. Det er også litt av en TARDIS med flere rom, et konferansesenter i første etasje, så vel som til og med et stort arrangementsområde som er gjemt bort på baksiden.
Phil har på en eller annen måte håndtert det umulige av et romslig, men hjemmekoselig sted.
Og så er det forfriskninger.
Fokusert på moderne pubpris – min utmerkede storfekjøtt brisket burger er vitnesbyrd om det – og et fantastisk valg av brygger fra det berømte mannlige bryggeriet fire furuer – derav navnet. Du kan få en fire-øl smakspadle for å se hvilken som er din favoritt.
Når det gjelder ‘at gården’ delen av dette arenaen, er over vingården et småbruk som Phil tilsvarer gården i Byron Bay, der husdyr og avlinger vokser i harmoni.
Det er en fantastisk begynnelse til helgen jegn Australias eldste vinregion.
Det er en tidlig begynnelse i morges. Vi er på Glandore Estate, bare 10 minutter nedover veien, for å plukke druer til høsten!
Dette er aller første gang enten Christina, eller jeg noen gang har gjort noe slikt, så det er med litt nervøsitet at vi parkerer opp, samt drar til samlepublikummet, så vel som hvor kaffe, baconruller så vel som registrering skjer alle .
Vi blir ønsket velkommen først av noen lodne kompiser, så vel som av folk venner, som forklarer hva som oppstår i tillegg til å gi oss våre plukkers skjorter.
Så før vi forstår det, går vi til vinstokkene for å plukke druer – Chardonnay -druer faktisk. Nøyaktig hvor ekstremt jeger.
Innen lang tid er solen rir høyt så vel som vi er helt inntrengte i høsten. Når hver hvite beholder fylles med druer, roper vi ‘bøtte!’ For at noen skal gi oss tomme kar i tillegg til å ta den fulle bort.
Vi er overrasket over nøyaktig hvor mange druer som vokser på ett sted.
Du kan bety omtrent 15 minutter høsting fra bare ett område noen ganger … eller kanskje vi bare er trege. Uansett traff den 120-sterke gruppen av oss nye plater med høsten vår, og hentet over åtte tonn for årgangen. I tillegg til det er bare ikke mer enn mange rader med vinstokker.
Dagen kulminerer i en ekstravagant lunsj i hjertet av vingården blant trefatene samt ruvende stålfermenter. Maten er utrolig så vel som den delte opplevelsen av valgdagen gjør at alle i rommet umiddelbare fineste kamerater.
Her er vår fulle anmeldelse av vår tid på Glandore, så vel som du også kan se vår video av dagen her.
Vi er i ferd med å gjøre metoden vår tilbake til suiten vår på Chateau Elan når vi merker direkte overfor inngangen til Glandore Estate er Oakvale Wines.
Vi er akkurat i tide til å smake på denne ekstremt betraktede vingården.
Vi har kanskje ikke kjøpt mye vin mens vi er her.
Tilbake ved den rike puten vår, sprenger vi en flaske vin i tillegg til å slå oss til ro for en fredelig natt med noen få av jegerens fineste ost.
Fra den stinkende ostebutikken i Pokolbin er denne tallerkenen nettopp det legen bestilte. I tillegg til at vasket skorpe er helt deilig … i tillegg til at de definitivt gir troverdighet til butikken!
Vi tar det enkelt i morges så vel som tilfredsstiller Katie så vel som Anton for en rolig brunsj på Deck Cafe Lovedale, som er en del av Gartelmann Wines. Det er en nydelig bolig- eller næringseiendom, så vel som til og med har et fjærkre coop, så vel som noen utmerkede små hester.
Med bordet vårt som ser ut over dammen, studerer vi alle på menyen. Christina velger frokostkraftplaten, som egentlig er mer et fat for en!
Poached egg, hummus, avokado, fersk spinat, stekte spedbarns gulrøtter, brokkoli, spedbarns rødbeter, blandede frø samt pistasj dukkah går ned foran henne, mens resten av oss ser på godkjenning.
For en gangs skyld er jeg ikke så sulten og ber om noe utenfor menyen, som også er ekstremt ulikt meg. Uansett hvor langt fra å være litt bit å spise, har eier-kokk Matt Dillow jazzet opp min grunnleggende bacon avokado rull for å være noe jeg mener de burde lage et langsiktig menyelement. Det er utrolig!
Vår tur til kjellerdøren til Gartelmann -viner for vår smaksprøver er barmhjertig kort; Det er varmt så godt som jeg er ganske full igjen.
Men vi er prydet med Luke Woods energi for vår smaksprøver (be om ham når du er her BTW), så vel som han leder oss med hele valget Gartelmann har.
Tiden flyr til det punktet hvor det nesten er tid å spise igjen, men vi har en kjellerdør til å besøke. Vi trekker oss motvillig bort. Det er et nydelig område med noen bemerkelsesverdige viner så vel som fantastisk selskap.
Vår neste stopp er å tilfredsstille legenden som er Lisa McGuigan på hennes nye kjellerdørvamp.
Og det er en kjellerdør som ingen andre. Hvor som helst. I verden.
Vi er ønsket velkommen til vingården av Lisa selv-en større karakter enn livet som boblet over med entusiasme, kreativitet, eventyr, moro så vel som skjønnhet.
Hun er også fascinerende ydmyk.
Hun fører oss med sin virkelig unike eiendom, som har mer enn et snev av gotisk for det, og forklarer nøyaktig hvordan hun hadde hele visjonen om dette området i hodet før hun startet, så vel som nøyaktig hvordan hun prøvde å utføre det godt.
Lisa, min kjære. Jeg tror du gjorde mye bedre enn å prøve.
Med hjelp av hennes utmerkede personell Sara så vel som Rex (og nydelige Maggie the Cellar Door Hound selvfølgelig!), Viser Lisa oss viner – hver flaske ekstravagant merket så vel som hvis innhold er farlig quaffable.
Om ikke lenge chatter vi alle sammen med en gruppe andre gjester som har tilgjengelige for en smaksprøve.
Og det er den typen miljø Lisa har tryllet frem i denne bemerkelsesverdige, luxe sanctum av en kjellerdør. Middelalderhjelmer så vel som sverd som linjer de svarte veggene, den gigantiske krystalldekkede lysekronen overDen sirkulære baren, kjedemail-curteins over de personlige båsene-det håndterer på en eller annen måte den vanskelige linjen med å være sære, men likevel ekstremt sympatisk.
Lisa setter fortsatt opp kjøkkenområdet sitt så vel som østersbar, så hun har mat hentet inn fra vegg i vegg – Eks. ikke mindre.
Hun bringer oss sine hjemmelagde crumpets, som er store tilstrekkelig på egen hånd. Imidlertid tilsett den glatte kremete kremen fraiche, røkt laks kaviar perler, samt en fangst av sitron løfter noe jeg bare noen gang har satt smør på et helt nytt rike.
Og vi får oppfatningen at dette er stilen til billettprisen Lisa vil tjene i Vamp ganske snart også.
Det var en ganske sen kveld til slutt med Lisa, Sara samt Rex. Det var en av de uvanlige nettene som ender opp med å være så mye mer enn du planla eller forventet.
En annen ting vi ikke forventer er nøyaktig hvor flott den dagen medisinsk spa er på Chateau Elan. Mottakelsesrommet har en koselig, ‘hytte glam’ stemning så vel som behandlingsrommene nedover korridoren tilbyr et blendende utvalg av velværeopplevelser.
Vi er her for en 50-minutters par-massasje, så vel som behandlingen er utsøkt. Det har vært en hektisk få dager, så dette er nettopp det vi trenger. Plassen er fantastisk tilstrekkelig til å nyte de varme oljene som våre profesjonelle massus bruker, så vel som den rosablå gløden fra LED-lysterapi-kar, gir rommets avslappende tone.
Etter massasjen slapper vi av hydro -salongen så vel som dekkområde, hvor du kan glede deg over det utvendige mineralspaene så vel som solsenger etter behandlingen.
Vi bruker en stund til å suge morgensolen i tillegg til å nyte et glass rosébobler. Dette er hva livet handler om.
Å gå tilbake til jobb etter at dette kommer til å bli vanskelig. Vi har imidlertid noen mennesker til å se først.
Vår aller første stopp er å Bimbadgen for å ta igjen kompisene Belinda, den enorme manager -damen, samt Richard, vingårdens hodevinemaker.
Vi liker denne vingården, i tillegg til at vi alltid sørger for at vi kommer inn i i det minste staten hei. Men denne gangen, etter å ha chattet med Belinda, tar Richard oss rundt gulvet for å vise oss noen ting.
Du kan se vingårdens indre arbeid når du går inn i Bimbadgen, men vi har aldri vært nede for å se på det på nært hold før. Vi har på samme måte aldri vært på en vingård like etter høsting, så vel som Richard lar oss smake på den ferske druesaften like etter at den er blitt presset.
Det er så fascinerende så vel som Richard er så smart, vi oppdager mye om nøyaktig hvordan saften utvikler seg så vel som nøyaktig hvordan den skjer ganske raskt også.
Richard har på samme måte startet sin egen vinmerke – John Wallace -viner – som vi har snakket om før.
Han har nå nettopp gitt ut to viner til: ‘Sisters’ Chardonnay samt ‘B.P.D.’ Shiraz. Vi lar deg forstå hvordan de er så snart vi får mulighet til å smake på dem!
Og det ville ikke være en tur til jegeren uten å sprite inn vår favoritt vingård så vel som hvis eiere regjerte vår lignende for regionen: Scarborough Wines.
Kjellerdøren deres er nå i det som var da husholdningshjemmet så vel som ser ut over vinstokkene, så vel som så mye som den skadede fjellkjeden. Det er et fantastisk sted å smake utmerket vin.
Jeg tror Scarborough gjør den aller beste vinsmakingen hvor som helst. Ikke bare får du plass ved et passende bord med alle notatene foran deg, så vel som personellet der er utrolig kunnskapsrike, du får også en matchende ostefat å glede deg over.
Hvor flott er det?
Jeg forstår ikke hvorfor dette ikke har skjedd før, men vi blir også med på Scarborough Wine Club i dag, noe som virkelig er spennende. Ikke bare får du muligheten til mange flasker avhengig av medlemskapet ditt, du får også en bonusflaske å ta bort, så vel som en magnum av deres gule etikett Chardonnay!
Vår kjøretur tilbake til Sydney har endt opp med å bli veldig … ‘Clinky’!